Er Osloboer og vurderer sterkt om jeg i det hele tatt gidder å bo i en smeltedigel av krigshissere, pøbler, mordere, knivbærere, ransmenn osv. Jfr. gårsdagens "opptøyer", blind vold, khatrusede psykopater, voldtekter og Mulla Krekar.

Vi som er fredelige får kjevebrudd i blind vold, ranet, voldtatt, plyndret, sjikanert og plaget. Men hvorfor må jeg vike?

Jeg håper faen ta meg at det norske folk tar til vett og samler mot til å returnere ødelagte importvarer som forpester oslo’s gater. Jepp, de kan skylde seg selv over at jeg mener dette.

En annen liten notis er at om svenskene hadde sendt titalls raketter mot norske byer hver forbannet dag, så hadde jeg for faen forventet at vi sendte både bakkestyrker og bombefly.

Jeg støtter hverken Israelitter eller Palestinere, anerkjenner for så vidt ikke Israel heller, men jødene måtte jo få noe etter krigen. La de heller få lov å krige fra seg på egen hånd snart, dette kommer til å vare til det er gjort.

(kommenter så mye dere vil, jeg gir mest sannsynlig blaffen eders meninger, min mening er den eneste vettuge i et mylder av idiotisme)

TFATT

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Joda. Ser ut til at vi har tatt enda et skritt tilbake mot middelalderen mtp. våre holdninger i forhold til kjønnsdelinger.

Har vært noen innlegg i vgb i dag som har tatt opp dette temaet, men jeg tok meg den frihet å dykke litt i lovverket nå som muslimene har fått gjennomslag for en deling av jenter / gutter i gymtimene ved Møllergata skole.

Ref; artikkel i VG.

Utdrag fra Opplæringslova § 1-2, 3. ledd:

"Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar."

Utdrag fra Likestillingslova § , 1. ledd.

"Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt."

Da var den saken klar. Møllergata skole; Skjerp dere, les norsk skolehistorie og dere vil nok finne etpar argumenter som ble fremmet for noen år tilbake da vi sluttet å kjønnsdele klassene. Det finnes forøvrig IKKE argumenter som kan rettferdigjøre dette på bakgrunn av overtroen Islam.

Kommer vel etpar:"ta hensyn og respekter andre trossamfunn" tull. Spar dere for dette, jeg gidder ikke engang svare på dere som mener at vi skal ta hensyn til at kvinner skal gå i burka og unngå å være i nærvær av menn de "urene" dagene i måneden. Dette er vel forøvrig det som refereres til av "god saklig begrunnelse" fra Utdanningsdirektoratet i artikkelen.

Jeg mener at overtro IKKE er "god saklig begrunnelse.

TFATT

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Like greit å elektronifisere opplevelser jeg har i drømmene mine, før som siden.

Har generelt lite til overs for alle som kommer med merkelige forklaringer på både det ene og det andre, for så å henvise til spekulasjoner og overtro, noen sier Gud og andre sier annet. Jeg har ingen formening om det jeg forteller under, annet enn at jeg sier, "hvorfor ikke".

Uansett, tester for tiden ut det å lytte til mine egne drømmer. Der, om noengang, er jeg i stand til å være fullstendig uten muligheten til å velge. Jeg anser faktisk selve valget som det store problemet når det kommer til en situasjon som krever mitt standpunkt. Om en personlighet skal defineres, så er jeg en av de mer risikospekulative personer som kan oppdrives, og da er selvsagt mine valg mine største fiender samtidig som mine beste venner.

Fortsatt vet jeg ikke hva hver enkelt drøm kan bety, men noen forklaringer finnes i luguber literatur som verserer både på nett og i alternative deler av den eksistensielle litteraturen.

Men; min utledning er som følger. Jeg vet som regel hva jeg begir meg utpå. Jeg vet som regel hvilke konsekvenser som kan oppstå. Men jeg selv er i stand til å neglisjere alle former for advarsler som mitt intellekt kan gi meg på hvorfor jeg ikke bør gjennomføre ideer og muligheter jeg øyner i den virkelige verden. Hvordan? Kreativitet har aldri vært min svakeste side. Kreativiteten kan faktisk få selv de største verdensproblemer til å virke ubetydelige, og når det da kommer til virkelige verdensvalg som skal taes, kan det selvsagt medbringe virkelige problemer å være en kreativ person.

I drømmene mine. Der opplever jeg realtiteten, pakket inn i en uvirkelighet. Denne uvirkeligheten har ingen valg. Jeg kan ikke rømme fra bjørnen med egne føtter, og drømmer fremtoner seg alltid i et perspektiv som mer eller mindre kan minne om en hollywoodutviklet historie. M.a.o. ingen valg å ta, alt er allerede valgt.

Hvem da blir valg og retninger i drømmer tatt av? Fortsatt av meg, men av min underbevissthet. Men det er vel også visselig min bevissthet?

Jeg leste engang i den omtalte lugubre litteraturen at "blir man jaget av bjørner, så kommer man til å tape penger." Siden jeg begynte å lytte til dette når gode ideer jeg har lyst å gjennomføre, har jeg faktisk blitt i stand til å ta bedre valg for meg selv og min egen økonomi.

Jaja. Dette er dog spekulativt, men jeg avviser ikke noe som kommer fra eget hode, mine drømmer taes på alvor fremover til jeg finner en utfordring med å gjøre det.

Når det er sagt; for en uke siden kom forklaringen på verden jeg har savnet. Dessverre må den ratifiseres av min egen våkne bevissthet før jeg kan presentere den for de eminente bloggere her på vgb.no. Når? Når jeg gidder.

TO BE CONTINUED.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En annen verden hadde vært noe det… Byrokrati, politikk, maktspill, fattigdom, underkuelse, våpen, terror og argh. Kaller meg definitivt ikke noen ivrig menneskerettsforskjemper, for jeg hater mennesket også. Tobeinte tullinger som fortsatt setter sin lit til høyere krefter.

Det finnes ikke samarbeidsvilje, det finnes ikke enighet og det finnes ikke moral. Nå er dog moral relativt, så hvilken moral man skal henge seg på er også gjenstand for diskusjon.

Men der er også kanskje en løsning. Moral gjennomgår idag en evolusjon. Problemet med den moralske evolusjon er at det muligens ikke er sikkert at menneskeheten overlever lenge nok til å komme til det stadiet der kun en moral er den eneste.

Hmm. Kanskje man da må se til å lære seg å leve med flere sett med moralske aspekter. Man kan se på livets evolusjon og sammenligne: Der det til evigheten vil være en brutal balanse i hvem som råder over situasjoner mellom ulike former for liv. Med flere sett av moralske aspekter vil kanskje det samme systemet etablere seg.

Kanskje vi rett og slett er nødt til å innfinne oss med at russerene skyter når de vil, fundamentalistiske muslinger skyter når Allah vil det, amerikanere skyter når de blir beskutt og nordmenn gjør som amerikanerene.

Bjellesau gå først gå først.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det brennhete temaet; skal man kunne klapse litt til sine barn.

Aner ikke.

Jeg har ingen barn. Ble klapset til av min mor så vidt jeg husker ved en eneste anledning. Hadde hun ikke angret, så hadde jeg ikke husket det.

Jeg har et eventyrlig forhold til min mor. Noen vil nok ikke tro det er mulig å komme så godt overens, men det er nå så.

Ja, hun klapset meg på kinnet ved en anledning. Jeg kan faktisk ikke si annet enn; Fy faen jeg fortjente det som kom, siden jeg oppførte meg som jeg gjorde. Jeg har aldri følt meg såret, eller tenkt at min mor ikke burde ha gjort det hun gjorde, før jeg faktisk ble påminnet situasjonen i voksen alder av nettopp; min mor.

Min bestefar har også løftet meg etter håret ved etpar anledninger jeg har gjort ugagn. Hva så? Det finnes pr. i dag få menn jeg virkelig respekterer, min bestefar er en av dem.

Det finnes et ordtak; Den som er med på leken får tåle steken. Skal man kunne klapse sine barn? Aner ikke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nåtiden i fortiden og i fremtiden

Ble noe filosofisk av meg her nå. Satte på Radiohead’s Airbag / How am I Driving? i et behagelig nostalgisk sekund.

Musikalsk sett har jeg vært innom denne platen flere ganger via ulike digitale kilder siste tiår, men å fysisk ta frem platen for deretter å sette den i platespilleren, har vært mer til uregelmessigheten enn virkeligheten.

Realiteten jeg forøvrig opplever, er at jeg fysisk sitter å holder på en plate jeg kjøpte for et tiår tilbake. En svunnen tid der både jeg og verden var en annen. I hånden, noe fra en annen verden. Fortiden. Den eksisterer virkelig enda.

Hva da med fremtiden? Eksisterer den også?

På bakgrunn av at tid er et menneskelig mål på forandring og at jeg holder fortiden i min egen hånd, vil jeg vel bestemt anta at fremtiden også kan eksistere nå. Materialet i CD’en jeg ennå ikke har hørt eller kjøpt, eksisterer. En forandring må skje, men; CD’en som hverken er laget, produsert eller distribuert; Eksisterer.

Joda, en menneskelig inngripen er nødvendig, dog bare nødvendig for menneskets tolkning av materialet.

Det betyr forøvrig ikke at fremtiden ikke er tilstede, bare at den ikke er tilgjengelig på samme måte. Fortiden likeså. Situasjonen der jeg kjøpte Airbag / How am I driving? er for evig borte, men materialet fra fortiden er fortsatt tilgjengelig.

Fortid og fremtid eksisterer, men den menneskelige faktor er forgjenglig. Mennesker er forgjengelige, vi dør. Noen tror vi trenger en Gud for å leve evig. Gi meg en god grunn. Vi lever evig allerede.

TFATT

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Universet er kaos, og 7/11 suger.

Gikk nettopp forbi en 7/11. Horemamma arrestert eller hva faen det var på forsiden av vg eller dagbladet. Er usikker.

Drømte i natt at jeg hadde mottatt dødsbudskap fra legene mine. Jeg hadde visstnok fått uhelbredelig kreft i halsen, og kort tid igjen. Dødsangsten sitter fortsatt i kroppen, jeg trodde hele drømmen var virkelig, det var den heldigvis ikke. Derimot følelsen jeg sitter igjen med nå er veldig virkelig. Nå forstår jeg kanskje litt mer hva mennesker i noen situasjoner føler.

Følelsen jeg hadde er verdt å nevne. Jeg ble misunnelig. Rett og slett virkelig misunnelig på at jeg snart ikke skulle få oppleve noe mer. I drømmen var jeg ute på gaten på samme måte som da jeg gikk forbi 7/11 for noen minutter siden. Jeg gikk blant folk og tenkte at alle andre skulle leve videre, bare ikke jeg. Misunnelse og avmakt.

En annen form for følelse husker jeg også å ha hatt. Følelsen av å snart måtte oppleve å dø som følge av at kroppen sviktet. Den jeg er vant med at fungerer, skulle snart oppleve sinnsvake smerter og at det hele stoppet opp. En syk, syk følelse det også. Å vite at smerter kombinert med dødsangst snart skulle gjøre seg til kjenne ovenfor meg.

Så da jeg gikk forbi 7/11 for minutter siden, og jeg oppdaget avisforsiden, hadde jeg bare en konklusjon. Livet er i det hele tatt en farse. De som får vite at de snart skal dø, hvor viktig er den jævla horemammaen i vedkommendes verden? Livet er en vits.

Mange har sagt at Gud bare har spillt oss et puss da han skapte menneskene og livet. Nå er imidlertid ikke jeg en troende, og Gud er irrelevant her omkring. Livet er etter alt å dømme så fantastisk usannsynlig latterlig at det i det hele tatt er umulig å si noe annet enn at kun kaos kan skape nettopp livet.

Universet er kaos selv om det kan virke som at det eksisterer en orden. Jeg har gått fra å være i fullstendig harmoni med universet før fødselen, til å sitte her å fundere over verdens ubestemmeligheter og umuligheter. Dette er en fullstendig umulig situasjon om universet ikke består av fullstendig og uendelig kaos.

Ahh. Jeg er da glad i livet og de fysiske følelser som verden kan gi meg, forstå meg rett når jeg sier det ikke er mitt liv jeg klager over. Jeg klager over universet generelt. Fra blekksprutens absurde form til stjerners gravitasjon, fra menneskers absurde Gudeideer til tid som mål på forandringer i universet.

Det hele er en farse, i døden er alle like,  harmonien vil da være gjenopprettet. En harmoni vi alle husker om vi tenker tilbake til før vi ble født. Vi skal ikke frykte døden, vi klarer heller ikke hige etter den. Angst kommer vi ikke utenom, det er det som holder oss i live, og det er i det hele tatt en selvmotsigelse at vi har angst for noe som er den fullstendige harmoni.

Universet er kaos, og 7/11 suger.
TFATT

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

So long and thanks for all the fish!

Hva om vi ikke tenkte. Med det mener jeg: Hva om jeg ikke stillte nettopp det forrige spørsmålet i det hele tatt. Hva er forøvrig poenget med et slikt spørsmål? 

Nå tenker nok du: Jaja. Enda en blinderngreker som stiller samme spørsmål som alle andre har stillt og funnet svar på.

Men; Hva om du ikke spør deg selv hvorfor jeg i det hele tatt gidder å spørre et spørsmål som andre har stillt tusenvis av ganger før meg? Hva om noen ikke stillte spørsmål?

Å ikke stille spørsmål er like gjerne en velsignelse som en forbannelse. Andre mener nok sistnevnte, og andre mener det første. Hvem som har rett, er det spørsmålet i seg selv som bestemmer og ikke den som stiller spørsmålet.

Med det mener jeg at det hjelper ikke å stille det samme spørsmålet om tusenvis av andre har spurt det samme spørsmålet og funner et utall av forskjellige svar på. Men hjelper det da å ikke stille spørsmål?

Hva som er svaret på spørsmålet akkurat du stiller er opp til deg selv å vurdere. Men det betyr absolutt ikke at du nødvendigvis har rett. Du har nødvendigvis feil, siden det samme spørsmålet over tid vil kunne svares på med kløkt på tusenvis av forskjellige måter.

Er jorden rund?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tullinger.

Jeg rister nok en gang på hodet over religiøses uvitenhet. Les grundig det jeg skriver nedover, jeg gjennomskuer dere lett i et eventuelt tilsvar om det er noen som ikke forstår. Jeg er usikker på om jeg i det hele tatt kommer til å svare om dere ikke gidder å lese innlegget til dere_faktisk_forstår.

Gud eksisterer ikke. Det har ingen hensikt å fornekte noe som ikke eksisterer. Det er idiotisk. Det er som å si; Jo, denne boksen som ikke står foran meg på bordet, eksisterer ikke. Tom argumentasjon, over noe som ikke eksisterer. Samme med å påstå at Gud finnes. Jo, denne boksen som ikke står foran meg på bordet, eksisterer.

Gud eksisterer sier dere, javel. Jeg hører dere sier det. Men; Om det er tilfelle, ville jeg ikke fornekte det faktum, for da ville_også_jeg_vite at Gud eksisterte. Dere er ikke annerledes enn meg. Eksempel, om boksen står foran meg på bordet, jo da aksepterer jeg det.

Om jeg ønsker at Gud eksisterer eller ikke, er irrelevant. At man ønsker noe, gjør det ikke til en sannhet. Jeg_ønsker_at det står en boks på bordet. Plutselig står der fortsatt ingen boks på bordet…

Jeg kommer fra jobb, og jeg vet at når jeg gikk til jobb, så sto det ikke en boks på bordet. Jeg prøver å tro at det står en boks på bordet nå. Nei. Ikke i dag heller. Troen tryllet heller ikke frem en boks på bordet. Harry Potter driver med magi, men han er dog litt uvirkelig eller hva?

Dere derimot, påstår at gud finnes uten noe annet enn påstander, og andre likesinnedes påstander. Dere har ikke et snev av bevis. Tro er ikke et bevis. Prøv trikset med boksen, gjerne 1000 ganger, så vil dere se at verden IKKE fungerer slik.

Jeg påstår ingenting hverken for eller mot, jeg aksepterer at Gud ikke finnes. Dere klarer ikke engang det.

Udugelige tullinger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Utilstrekkelig.

Jeg har veid Gud opp mot verden, realiteten, virkeligheten og jorden. Jeg finner Gud utilstrekkelig.

TFATT

Tips oss hvis dette innlegget er upassende